I Aftenpostens artikkel – Unge krever jobb som tillater bruk av sosiale medier refereres det til en undersøkelse utført av Cisco. Artikkelen forteller at sosiale medier er så viktig for kommende arbeidstakere at halvparten av de spurte takker nei til jobbtilbud dersom bedriften ikke tillater bruk av Facebook og Twitter.

Dette er selvfølgelig interessante opplysninger, men ikke spesielt oppsiktvekkende. Sosiale nettverk har kommet for å bli. Måten vi kommuniserer på har endret seg noe, gjennom ny digital teknologi, som eksempelvis Facebook og Twitter, verktøy som artikkelen refererer til. Sosiale nettverk har kanskje en annen plass hos kommende arbeidstakere enn deres kommende, eldre kolleger. De unge har vokst opp med tilgang til internett og informasjon tilpasset deres behov og interesser, av andre brukere med samme behov og samme interesser. Det er i hovedsak forskjellen.

Det jeg stusser på i artikkelen, er følgende:

Videre viser undersøkelsen at bedrifter er begynt å ta den yngre generasjonens forventninger på alvor. Blant annet forteller én av tre unge arbeidstakere at en av grunnene til at de ble ansatt var deres kunnskap om og erfaring med sosiale medier og mobile plattformer. (©NTB)

Dette finner jeg litt underlig. Riktignok har unge arbeidstakere mye kunnskap om sosiale medier, men det er ikke et poeng i seg selv. Sosiale medier er kanskje en ny teknologi, men kommunikasjon og dialog kan i utgangspunktet hvem som helst gjøre. Bedriftene bør se nærmere på hva de skal kommunisere og ikke nødvendigvis hvordan. Det sitter tusenvis av arbeidstakere i Norge, med masse kunnskap og informasjon som kan og bør deles med massene, i hvert fall kolleger og på tvers i egen organisasjon. Kunnskap og informasjon som kan gjøre andre bedre i det de driver med.

Det kan virke som bedriftsledere blir skremt av sosiale medier som teknologi.
Min påstand er at sosiale medier ikke er en teknologi, men en sinnstilstand!

Det handler om å lytte og kommunisere, ta del i informasjonsflyten som foregår på nettet.
Jeg kan bruke meg selv som eksempel.
I løpet av arbeidsdagen min, har jeg både Facebook og Twitter oppe. Her lytter jeg til venner og kjente som jeg følger,men enda viktigere er fagnettverkene og de “communities of practice” jeg er med i, som lever i sosiale medier. Med andre ord, jeg har åpnet en egen kanal til en unik ekspertise, personer som jobber mye med det samme feltet som jeg gjør. Og uten skam kan jeg si at mange av disse menneskene kan mye mer enn meg. Ved å lytte til og ha mulighet til dialog med dette utvalget av ekspertise, blir jeg bedre i jobben min.

Det handler om kunnskapen som legges ut på den kanalen jeg lytter til. Og kunnskap er ikke forbeholdt de under 30, som nevnt i Aftenpostens artikkel. Jeg skulle ønske bedriftene åpnet for sosiale medier av denne grunnen alene, ikke for å tekkes yngre, potensielle medarbeidere.

Noen av oss har jobbet en stund og skal jobbe en stund til. Vi vil også ta del i flyten av informasjon.

Sosiale medier er mye mer enn Facebook og Twitter...