De som nå begynner å studere på høgskoler og universitet, har ikke noe minne om tiden før Internett. Jeg tenker da på de studenter som nå går fra videregående skole og til studier.
Hva betyr det for oss som driver med undervisning og opplæring? Tja, det betyr nok endel.
Internett er et nettverk av datamaskiner som snakker sammen. Egentlig er det vel et nettverk av nettverk. Med Internett ble en enorm (og økende) mengde informasjon gjort tilgjengelig for oss.
Det er her vi lærer mest - Gjennom nettverk, samarbeid og kommunikasjon.
Tilgjengelig informasjon er her et nøkkelord. Da Carl Deichman testamenterte sine samlinger av bøker, manuskripter og annet til Christiania og offentlig bruk ved sin død i 1780, vil jeg tro det var for å gi flere lesere tilgang til flere typer ny kunnskap. Det Deichmanske bibliotek (Folkebiblioteket) ble åpnet for publikum i 1785.
Internett revolusjonerte tilgangen på informasjon. Denne enorme tilgangen på informasjon og kunnskap, har de som er født etter 1991 aldri vært foruten. De er vant med å søke etter den informasjon de trenger, kommunisere med mange, samarbeide, lufte ideer og bruke “visdommen til massene” for å finne svar og løsninger. Denne generasjonen stoler på, og tar for gitt, “deltakende” læring og samarbeid. Det betyr at virksomheter som senere skal ansette disse, bør tenke litt på hvordan de organiserer læring. Det vil ha en direkte påvirkning på rekruttering og trivsel.
Eldre generasjoner tilpasser seg også denne nye virkeligheten. Selv om vi har vokst opp uten den samme tilgjengelige informasjonsmengden, ser vi umiddelbart fordelene. Skal vi kjøpe et produkt, som f.eks. en reise, så søker vi informasjon på nettet. Vi sammenlikner priser, leser andre reisendes opplevelse av reisemålet, forhører oss med nettverket vårt på Facebook m.m. Vi bruker visdommen til massene hele tiden. Det er læring i 2010.
Virksomheter må passe på å tilpasse seg denne virkeligheten når det gjelder læring. Vi må åpne opp organisasjonen, legge til rette for informasjonsflyten (“kunnskapsflyten”) for ansatte, både internt og eksternt. La de dele, samarbeide og kommunisere.
Det holder ikke lenger å kun distribuere kurs og kursinnhold for dine ansatte (Push), vi er allerede der hvor den som vil lære noe henter den kunnskapen og informasjonen hun trenger (Pull), når hun trenger det.
Det er mange som kan mer enn meg om “Push vs Pull”. John Seely Brown er en av de som kan mest om emnet og hans bok The Power of Pull er god lesning for de som ønsker å lære mer.
Flere og flere av oss (de født etter 1991 i særdeleshet) lærer gjennom kollegiale kunnskapsnettverk, samarbeidsnettverk og åpne sosiale nettverk som Facebook og Twitter.
Kommende generasjon ønsker å lære. Og gjerne på ulike tider enn det HR-avdelingen har bestemt. Som Clive Shepherd sier i sitt blogginnlegg om Workplace learning technology in 2015:
Det synes at neste generasjon er aktiv i å oppsøke læring, uten tvang ovenfra, og ofte uten å spørre om tillatelse! De kommer ikke til å henge rundt og vente på neste klasseromundervisning når de kan finne hva de trenger med noen få klikk.
Dette er en kulturforandring og det er ikke en forandring som kommer i en gang i fremtiden. Den er her og nå.
Frank I. Budimir
Siste kommentarer