Refleksjon og reaksjon

Jeg er avhengig av å ha tid til å reflektere over innhold. Det er ikke sjelden jeg har vært å hørt på et foredrag og først i bilen på vei hjem, kommer på spørsmål jeg gjerne skulle ha stilt foredragsholderen. Jeg trenger tid, rett og slett, til å sette det i en kontekst jeg kjenner igjen.

Når det kommer til læring, legger vi ofte vekt på at studenter og ansatte skal ha tid til å reflektere over innholdet. Samtidig går verden fortere frem, det er tøffere konkurranse, evnen til å tilpasse seg raskt er et konkurransefortrinn, vi må ligge et skritt foran. Vi introduserer termer som ‘Just-in-Time learning’. ‘LEAN’ og andre metoder. Nye sosiale media er direkte, det går raskt og det er hyppige oppdateringer som vi ofte er/bør være raske til å respondere på, det er oppgaver med deadlines som skal rekkes over og lastes opp, det er e-post som skal besvares og sendes.
Vi har nye leketøy som smartphones og laptop som knytter oss tettere sammen og gjør det vanskeligere å “roe tempoet ned”.  Jeg kan få en tekstmelding når jeg er ute å kjører og føle at dette må jeg svare på selv om jeg er i bilen.

Når vi snakker om jobb, læring, livet generelt; har reaksjon tatt over for refleksjon?
Refleksjon krever tid. Tid til å tenke, fordøye, utfordre og stille kritiske spørsmål.

Det optimale er å reflektere og så reagere. Har vi tid til det i dag? Svaret er vel som alltid; det er viktig å ha en god balanse.
Det kan være lurt å gå “offline” noen ganger og gi litt tid til refleksjon. For noen er dette kaffekoppen om morgenen eller bussturen til jobb eller skole.

Når det kommer til læring, er jeg en tilhenger av å introdusere studenter eller kursdeltakere til Wikis og blogger. Disse verktøyene åpner for refleksjon og kan være med på å “dra ned tempoet” på en god måte. Gjennom denne type journal, kan den som lærer få muligheten til nettopp å tenke, fordøye, utfordre og stille kritiske spørsmål.

Noen synspunkter? Legg gjerne igjen en kommentar. Er det vanskelig å finne balansen mellom refleksjon og reaksjon?