80-20

”80-20” er et uttrykk som brukes i flere sammenhenger. De fleste av oss tenker kanskje spesielt på Pareto-prinsippet, som fastslår at i mange tilfeller kommer rundt 80% av virkningene fra 20% av årsakene.
Ikke ukjent er eksempelvis dette prinsippet en tommelfingerregel i forretningsvirksomhet som sier at 80% av inntektene kommer fra 20% av kundene dine.

Mange undersøkelser gjør uttrykket legitimt når vi snakker om læring på arbeidsplassen også. Tross alt er det læring denne bloggen skal handle om. Så, hva betyr 80-20 regelen når vi snakker om læring? Jo, flere større undersøkelser bekrefter nemlig at 80% av det vi lærer i jobbsammenheng er gjennom uformell læring og de resterende 20% kommer fra organisert kursvirksomhet. Uformell læring er her det vi lærer av å samarbeide og observere kolleger på jobben, samt det initiativ vi tar for å finne løsninger på egenhånd.

Jay Cross har for øvrig skrevet en bok om temaet ’Informal learning’ som kan være god lesning for noen og enhver.

Hva betyr dette for oss som er opptatt av kompetanseheving og opplæring? Det er absolutt tall som ikke kan ignoreres. Det er et tall som får en konsekvens for hvordan vi legger opp til, og stimulerer til læring på arbeidsplassen. Det får en konsekvens for hvordan vi organiserer læringen i egen virksomhet.

Nå vil det ikke være mulig å organisere uformell læring, da ville det jo ikke være veldig uformelt lenger, ville det vel? Men det går som sagt an å legge til rette og stimulere fenomenet uformell læring.

Josh Bersins blogg er et veldig godt utgangspunkt. Han sier blant annet at rollen som opplæringsansvarlig må redefineres. Opplæringsansvarlig er ikke lenger den som kun utvikler og tilbyr kurs og programmer, men mer en tilrettelegger for læring. For når det kommer til uformell læring, er det alle andre som ”eier og leverer læremateriellet”, ikke du.
Veldig godt sagt, synes jeg.

Teknologien i dag gir alle muligheter for å stimulere og legge til rette for uformell læring. Jeg kom kort innpå det i innlegget ’Formal + informal learning = veien å gå?’.

Jane Hart er en ledende figur på dette emnet og har lang erfaring med å hjelpe bedrifter å legge til rette for dette. Hun tar i bruk begrepet Sosial læring på den uformelle læringen. Jeg er selv en ivrig leser av nettsidene hennes og er gjerne innom der daglig for å få inspirasjon tips.

WEB 2.0 gir som sagt alle muligheter for å gi den sosiale læringen grobunn i din organisasjon. Yngre arbeidstakere, eller generasjon Y som vi ofte kaller dem, vil nærmest forvente det. Norgesuniversitetets rapport ”Digitale utfordringer” viser at studenter i dag kommuniserer først og fremst via SMS. Nummer 2 på listen er kommunikasjon gjennom sosiale medier og portaler.

Som ansvarlig for opplæring må du ta dette i betraktning. Teknologien er der og det er opp til deg og organisasjonen å legge til rette for det.

Skap rom for sosial læring og interaksjon mellom de ansatte.  Kompetanse er det store konkurransefortrinnet. Når 80% av læringen skjer der, og her gjentar jeg meg selv…har vi råd til å la være?

Ikke forby sosiale media – delta!

I Aftenposten mandag 9. November kan vi lese ” - Farlig å stenge av sosiale medier på jobben”. En svensk forsker advarer arbeidsgiver mot å nekte ansatte å bruke sosiale medier i arbeidstiden. Det sammenliknes med å forby ansatte å sende private e-poster eller å ta private telefoner i lunsjen.

Jeg har ingen problemer med å se at mange arbeidsgivere vurderer at sosiale medier som Facebook og Twitter som produktivitetshemmende. Kanskje er det tilfellet. Men dette tror jeg, og mange med meg, vil endre seg over tid. Sosiale medier har ikke riktig “funnet sin plass” enda, i organisasjonslivet. Da tenker jeg først og fremst på hvordan de brukes.

Det er også en utfordring at mange ledere ikke er tilstede på Twitter eller Facebook og dermed har liten forståelse om hvordan disse verktøyene brukes. Og ikke minst, hva de kan brukes til. Johan Ronnestam, som jobber med digital kommunikasjon og skriver en av sveriges viktigste blogger om emnet og fremtidens trender, er sitert i artikkelen. Han mener det bør være obligatorisk for ledere å være på Facebook og Twitter.

Bruken av sosiale medier som Facebook og Twitter har eksplodert de siste to årene. Likevel tør jeg påstå at det er først nå og i tiden fremover, vi er med på å forme hvordan det brukes. Og det vil nok endre seg en del i tiden fremover.

Interessant lesning i så måte er David Armanos Six Social Media Trends for 2010, publisert på bloggen Harvard Business Publishing.

Kort fortalt forutser han at vi blir mer kritiske i bruken vår av sosiale medier, bedrifter vil eskalere sin bruk av sosiale medier i sin kommunikasjon med kunder og samarbeidspartnere, vi blir mobile i vår bruk av disse tjenestene og e-post vil i mindre grad være foretrukket verktøy for deling av informasjon. Det siste er allerede tilfellet i flere og flere virksomheter.

Hensikten min med dette korte innlegget må være å sende en oppfordring til bedrifter og organisasjoner der ute om å delta. Logg på og følg med! Min personlige gjetning er at sosiale medier vil være et viktig bidrag til virksomheters verdiskaping i tiden som kommer.